Velkommen!

Mitt navn er Paul Dæhlen, og jeg administrerer og driver dette webstedet.  Utgangspunktet for slektstreet er Vestre Dæhlen Gård på Brandbu, Hadeland.  Gården var et såkaldt kirkegods i middelalderen, men ble bygslet i 1720 av min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar Torger Hansen [Dæhlen], og siden har gården tilhørt familien i ni generasjoner gjennom 300 år.

Under utskiftingene fra hovedbølet på Dæhlen i 1870-80-årene ble flere av gårdene i sin helhet flyttet unna hverandre, blant annet av hensyn til brannfaren. Gårdsbygningene til de fire-fem Dæhlen-gårdene var gjennom årenes løp blitt plassert svært nært inntil hverandre, noe som var et vanlig fenomen på den tiden.  Det krevdes stadig nye og bedre bygninger til å huse flere og flere mennesker og husdyr, nye og større redskaper, lagring av mat, losji til en bråte med gårdsarbeiderne og tjenestefolk, vinterlagring av avlingen fra innhøstingen og nok fòr til dyrene mm.  En slik gård var nærmest et helt lite samfunn på den tiden, og en liten brann ville derfor fort kunne spre seg ukontrollert og bli en ufattelig tragedie.  Nettopp dette hadde nemlig nabogårdene i den ikke ulike Egge-grenda erfare et snaut århundre tidligere da en rekke gårder ble slukt av flammer under et voldsomt tordenvær hvor lynet først skal ha antent èn av bygningene.  Man kan anta at frykten for selv å oppleve noe slikt var avgjørende da det ble bestemt at alle Dæhlen-gårdene, med unntak av èn som fikk ligge igjen, systematisk skulle demonteres og gjenreises i god avstand fra hverandre. Vestre Dæhlen, som gården i dag heter, ble transportert en snau kilometer sørvest i retning Røykenvik.  Der ble det enorme byggesettet satt sammen igjen til et symetrisk anlegg midt ute på de gamle åkrene som frem til da var blitt kalt "Vester-engene".  Dette forklarer naturligvis at gården siden ble hetende Vestre Dæhlen.

Vestre Dæhlen er en såkaldt vin-gård.  Dette er betegnelsen på de gårdsnavn som fra riktig gammelt av endte på -vin.  Det finnes omlag tusen slike i Norge, og en rikelig andel av dem finner vi på Hadeland.  De er av de eldste navnene vi finner nest etter beskrivende ett-ledds naturalnavn som Nes (landstykke som stikker ut i sjøen), Ås (avlangt høydedrag), Egg (smal fjellrygg), Hval (lunt høydedrag) m.fl.  Dæhlen het altså "Dalvin" langt tilbake i eldre jernalder.  Endingen -vin var engang også et selvstendig ord og betydde fruktbar eng eller beiteland.  Man antar at disse sekundære vin-gårdene på et tidspunkt avenserte fra å være beiteland under opphavsgårdene til å bli egne selvstendige enheter og bosetninger.

I dag produseres det blant annet korn, høy, jordbær, bringebær, sukkererter og mais i tillegg til juletreproduksjon, vedproduksjon og ordinær skogsdrift på Vestre Dæhlen Gård.

Forøvrig vil nok enkelte lesere reagere på at jeg helt slavisk benytter "patronymikon" i alle ledd så langt det lar seg gjøre - selv helt frem til idag. Dette er et bevisst valg jeg har tatt ettersom man før i tiden så og si alltid utledet avstamningsnavn basert på fars fornavn (<...>sen og <...>datter). Mange hevder at bruk av dette virker svært gammelmodig, men alle som har prøvd seg litt på slektsgranskning har erfart at dette fortsatt er svært relevant kunnskap da slektsarkiv, kirkebøker og liknende oppslagsverk stort sett alltid er basert på nitidig bruk av patronymikon.

Notre arbre généalogique est affiché en ligne sur ce site ! Il y a 2748 noms dans notre site familial. L'événement le plus ancien est la naissance de Lodin Jukvam (1410). L'événement le plus récent est le décès de Ole Pedersen Dæhlen (9 mai 2013).

Dæhlen Web Site ble til sist oppdatert 21 mai 2013 og har 234 registrerte medlemmer.

Si vous souhaitez également devenir membre, veuillez cliquer ici.